MOYS 1 - TUNGT OG STØYENDE FRA ENEBAKK
 |
MOYS i september 1993. Foto: Wayne Stanley. Fra venstre: Henning Bergersen (sang), Jørn Gundersen (bass), Gard Sveen (gitar), Robert Cohn (trommer), Petter Brevig (gitar). |
MOYS ble dannet i Enebakk i september 1993. Originalbesetningen bestod av Henning Bergersen, Robert Cohn, Jørn Gundersen, Petter Brevig og Gard Sveen.
Petter, Gard og Henning var barndomsvenner og hadde spilt sammen i band allerede på 1980-tallet, men etter en stund fra hverandre ble alle tre i 1992 tatt av grønsjen og bestemte seg for å starte band sammen igjen. Planen var enkel: Musikken skulle være eksperimentell og bråkete, og tekstene skulle være på norsk. Petter spilte gitar, Henning sang og Gard spilte bass. Etter å ha øvd sammen noen måneder, skrevet en god del musikk og testet ut både Carl August Tidemann (senere Arcturus og Winds) på gitar og Yngve Sandal på tangenter, fant de ut at talent var vel og bra, men håpet var å finne andre med samme musikalske preferanser som de selv. Gard byttet dermed fra bass til gitar, mest fordi de tenkte det ville være lettere å finne en god bassist enn en god gitarist. Deretter satt de inn annonse i Musikkpraksis, hvor de søkte trommis og bassist. Jørn og Robert responderte umiddelbart. Begge var dyktige, begge var fra Enebakk og dessuten hadde de spilt i flere band sammen. Men viktigst av alt : Begge elska grønsj! Disse fire møttes til øving på brannstasjonen i Ekebergdalen i Enebakk i september 1993. Kjemien, samspillet og humoren fungerte og dermed var MOYS et faktum. Disse fire øvde hele høsten og debutere som liveband allerede i februar 1994, som oppvarming for CC Cowboys.
Som et av svært få tungrockband med norske tekster, sterkt inspirert av band som Alice in Chains og Soundgarden, men også med klare referanser til Black Sabbath, Pink Floyd og 1970-årenes progrock, ble MOYS raskt en del av den eksperimentelle undergrunnen i hovedstadens rockescene, sammen med f.eks band som Dødsverk, Ravana, We, Kung Fu Girls og Red Harvest.
 |
| MOYS i 1995. Foto: Narve Nicolaysen. |
Perioden fra starten i 1993 og frem til innspillingen av deres andre plate “Omvendt grønn” sommeren 1998, var for det meste en lang opptur. MOYS spilte inn to demokassetter hos Sveinung Anderson i Ski i 1994. Disse ble hyllet i musikkbladene Rock Furore og Puls, og spillejobbene rant inn. I oktober 1994 sluttet Jørn i bandet og Gard gikk tilbake til å spille bass. MOYS eksperimenterte videre og utviklet seg musikalsk. De var ekstremt sære og kunne dra ut låter i 30 minutter på scenen, i det de selv opplevde som et gyngende, groovy inferno av styggvakker lyd. De brukte gamle Tandberg-radioer som synthesizere og inkorporerte trekkspill i lydbildet på en måte som ingen andre hadde gjort før dem. (Ideen med å bruke radioer ble imidlertid senere knabbet av et ikke ukjent rockeband fra Tønsberg, og som ga ut albumet "Radiowaves" i 1997). Folk jublet eller ristet på hodet av MOYS. Eller begge deler! Men MOYS gjorde sin greie og folk fikk like det eller la være. MOYS hadde det egentlig ganske bra der i undergrunnen.
 |
| MOYS i 1997. Foto: Gunnar Røyksund. |
Debutskiva "Virvel" ble innspilt i Frogner Lyd i Oslo gjennom første halvdel av 1996, med Bernt Mikkel Haglund som produsent. Han hadde tidligere jobbet med folk som Red Harvest, Terranoidz og Run Dog Run, og dette passet MOYS meget bra. Terranoidz (og Vortebekk Spaceband) medvirket også på "Virvel", sammen med Haglunds eget støyprosjekt Freezerburn. Debutskiva endte opp som en nådeløs og kompromissløs studie i det bandet selv mente var vakker støy. Platekontrakt med det nystartede indie-selskapet Broiler Farm ble inngått og "Virvel" utkom i april 1997 til god mottakelse. Slippfesten ble avholdt på knøttlille og stappfulle Joes Garage i Oslo.
"Virvel" (1997), utgitt på Farmen.
I 1997 besto MOYS av Robert, Petter, Gard og Henning. De hadde nå øvingslokale på den gamle husmannsplassen Tømmerbråten i Enebakk. MOYS hadde nå også fått seg egen lydmann (Rune Berg) og egen roadie (Trym Busengdal). I tillegg hadde de med seg gjestemusiker Henning Pedersen på sterkt modifisert trekkspill, samt støyprosjektet Freezerburn med Bernt Mikkel Haglund og Lars Westerberg som oppvarmingsakt. MOYS spilte for flere tusen under The Gathering i Vikingskipet på Hamar, varmet opp for Helloween og Bruce Dickinson på Rockefeller, spilte med Seigmen og CC Cowboys. Men aller mest turnerte de i studentersamfunn og rockeklubber over hele landet...og de hadde det fryktelig gøy!
Moys live @ Mars, februar 1998. Foto: John Berge.
Etter å ha turnert gjennom hele 1997 og langt inn i 1998 for å promotere "Virvel", gikk de i juni 1998 i studio for å spille inn sin andre plate. Produsent denne gangen var køntri-mann Peter Lundell og innspillingen foregikk i Petes Place Recording Studio i Sandefjord midt under fotball-VM. Bandet bodde og jobbet i studio, så det ble noen intense uker i sommervarmen i Sandefjord. De nye låtene var mindre eksperimentelle, mindre riffbaserte og mer melodiøse enn musikken på "Virvel", så en køntri-mann bak spakene føltes ganske naturlig. Opprinnelig hadde MOYS planlagt å starte innspillingen av ny plate med Bernt Mikkel Haglund allerede høsten 1997, men i løpet av sommeren 1997 forsto bandet at de ikke hadde nok gode låter og utsatte innspillingen. Petter og Gard, som sammen hadde skrevet mesteparten av materialet på "Virvel", slet begge med skrivetørke og vokalist Henning sto dermed for de fleste av de nye låtene som kom til å utgjøre "Omvendt grønn".
Moys, juni 1998. Foto: Henning Remseth Pedersen.
Moys, juni 1998. Foto: Henning Remseth Pedersen.
Etter studio-oppholdet i Sandefjord sommeren 1998 forlot bassist Gard bandet. Han og samboeren ventet barn og dette var noe han hadde varslet allerede før de gikk i studio. Gard ble erstattet av Øyvind Henriksen på bass i oktober. Øyvind hadde bakgrunn fra flere band i hjembygda Enebakk og var venn av både trommis Robert og tidligere bassist Jørn. Øyvind hadde vanket i miljøet omkring MOYS lenge og var derfor et naturlig valg som ny bassist, selv om han egentlig var gitarist. MOYS hadde nå øvingslokale på Kolbotn og mye av høsten 1998 gikk med på å forberede utgivelsen av "Omvendt grønn". I november forsvant også gitarist Petter brått ut av bandet, etter noe som kanskje kan kalles økonomiske uenigheter. MOYS var plutselig en trio.
Da “Omvendt grønn” ble sluppet i desember 1998 kunne det hele egentlig vært over, men de tre gjenværende hadde ikke tenkt å gi seg, og var raskt i gang med å finne ny gitarist.
"Omvendt grønn" (1998), utgitt på Broiler Farm.
"Omvendt grønn" (1998), utgitt på Broiler Farm.
 |
| MOYS som trio i desember 1998. Foto: Kay Stenshjemmet/Romerikes Blad |
MOYS 2 - EN REPLIKA MED VISJONER
1999 ble et famlende år. De tre gjenværende medlemmene i MOYS promoterte "Omvendt grønn" etter beste evne og testet ut flere potensielle gitarister på sporadiske konserter vinteren 1999. Etter en stund landet de på Steinar Jacobsen fra Oslo som fast gitarist. Dessverre sluttet han etter bare noen måneder og MOYS var nok en gang en trio. "Omvendt grønn" solgte greit, men ikke bra nok for plateselskapet, som (naturlig nok) brukte stadig mer tid på sitt nye funn Kaizers Orchestra. Som trio var MOYS dessuten svært amputerte og klarte ikke å gjennomføre konserter på tilfredsstillende vis for å skape blest rundt platen. Først på sensommeren falt ting på plass. Etter seks år vendte originalbassist Jørn tilbake til bandet og Øyvinds yngre bror Aksel kom inn som nytt medlem på gitar. MOYS 2.0 hadde endelig funnet sin form. Resten av 1999 ble i hovedsak brukt til øving og låtskriving med de nye medlemmene. Våren 2000 ble MOYS på vennskapelig vis enige med plateselskapet Broiler Farm om å ikke fornye platekontrakten.
Etter mange måneder med øving og låtskriving startet MOYS sommeren 2000 innspillingen av sin tredje plate i produsent Bernt Mikkel Haglunds nye studio på Manger utenfor Bergen. Det ble noen kreative og sosiale uker under den steikende vestlands-sola på Radøy. Det ble mye grilling og mye øl, men i løpet av 12 hektiske dager spilte MOYS også inn nye 12 låter. Musikken var mer eksperimentell og variert enn på "Omvendt grønn", noe som delvis skyldtes at bandet hadde to nye låtskrivere, men også på grunn av den fantastisk kreative stemningen som rådet i studio. De gikk rett fra innspilling til miks og da de reiste hjem var MOYS var svært fornøyde med resultatet. Bandets aller første single, "Naken" ble sluppet i desember 2000.
 |
| MOYS under innspillingen av "Replika" på Radøy i juni 2000. Foto: Bernt Mikkel Haglund. |
Gitarist Øyvind nyter sola under innspillingen av "Replika" i juni 2000. Foto: Henning Bergersen.
Da MOYS slapp sin tredje plate “Replika” på et fullsatt Gamla i Oslo i mars 2001 var det med Grammofon AS Electra som nytt plateselskap. Forventningene innad i bandet var skyhøye, men de merket raskt at få andre brydde seg nevneverdig. Noe hadde skjedd i rockemiljøet i hovedstaden og interessen for bandets musikk var ikke like stor som noen år tidligere. MOYS gjorde en mengde radio- og avis-intervjuer, og flere konserter sammen med bandet Locomotives. Men på tross av mye presseomtale og ganske gode kritikker, solgte platen minimalt. Kanskje hadde dette noe med plateselskapets marginale markedsføringsbudsjett og mangelfulle distribusjon å gjøre? Kanskje hadde det vært lettere dersom plata faktisk fantes i butikkhyllene når folk spurte etter den? Eller kanskje burde MOYS lyttet til stylisten som ville forandre bandet til noe de ikke var og som de hadde ledd rått av i bilen på vei hjem?
 |
| MOYS, september 2000. Foto: Rasmus Imset. |
MOYS turnerte, lagde musikkvideo og slapp flere singler fra "Replika", men platen solgte allikevel dårligere enn de to første. Da 2001 ble til 2002 var MOYS både skuffa og desillusjonerte. Det hjalp heller ikke at bandet plutselig ble stående uten fast øvingslokale.
"Replika" (2001), utgitt av Grammofon AS Electra.
I juli 2002 måtte Robert ta en lengre pause fra bandet og MOYS sto plutselig uten trommis. Tidligere MOYS-gitarist Petter (som opprinnelig også var trommis) hadde lyst til å teste ut sitt gamle instrument i band-sammenheng og takket dermed ja til å bli medlem. MOYS gjorde flere konserter med Petter den høsten og det låt bra. På denne tiden tok MOYS i bruk sine karakteristiske blå lagerfrakker og begynte å kalle seg "rockens lagerarbeidere". Flere av konsertene de gjorde på denne tiden var dessuten helt eller delvis akustiske, noe MOYS aldri tidligere hadde gjort. Petter hadde også øvingslokale i låven hjemme på gården og der begynte MOYS å skrive helt ny musikk. På nyåret i 2003 hadde de skrevet et knippe nye låter og bestemte seg for å legge “Replika" bak seg og spille inn en ny plate. Nok en gang kontaktet de produsent Bernt Mikkel, som i mellomtiden hadde flytta til Kautokeino. Arbeidstittelen på det kommende albumet ble "Frakk" og i tillegg hadde de ambisjoner om å spille inn gamle låter på nytt til en samleskive med arbeidstittelen "Grums".
 |
| Jørn i studio Kautokeino, juli 2003. Foto: Henning Bergersen. |
 |
| MOYS i Kautokeino, juli 2003. Foto: Bernt Mikkel Haglund. |
Etter bruddet kontaktet vokalist Henning raskt originaltrommis Robert og de to fortsatte videre med nye medlemmer, men de var slitne. Robert hadde fortsatt mye på privaten og forsvant raskt igjen, men Henning fant nye folk: Lasse Wahl, Tor Sverre Engen, Håvard Skarre, Jan Ove Fjeld og Vesa Pekkala kom og gikk i tur og orden. Fantastiske musikere alle sammen, men noe manglet. Henning og de ulike konstellasjonene av MOYS holdt det gående til desember 2005, men uten å få til stort annet enn en konsert på Hyllifestivalen i Spydeberg sommeren 2004. Så ble det stille.
 |
| MOYS i 2004. Fra venstre: Tor Sverre Engen (bass), Håvard Skarre (gitar), Henning Bergersen (Vokal/synth) og Lasse Wahl (trommer). Foto: Wayne Stanley. |
MOYS 3 - MÅNESKINN OG TÅKE
 |
| MOYS i juni 2008. Foto: Gro Arneberg Thoresen. |
Da Øyvind, Jørn, Robert og Henning fant sammen igjen høsten 2006, var det utelukkende for å ha det gøy og med mål om at bandet kun skulle være et hobbyprosjekt. Dette var alle enige om. MOYS versjon fire besto av Robert, Øyvind, Henning og Jørn. De spilte inn "Ingenting", en famlende, men morsom prog-aktig låt til CD-prosjektet "Lyden av Enebakk" våren 2007, de gjorde noen sporadiske konserter som ga mersmak og på høsten 2007 begynte de for alvor å sette musikk til tekster av forfatteren Ragnhild Jølsen (1875-1908). Henning hadde allerede testet dette i 1993 med låta "Falbes Vise", som på uforståelig vis hadde endt opp som en av singlene fra "Replika".
Øyvind hadde fått på plass et profesjonelt studio hjemme i Enebakk og kalte det Sunstorm. Her kunne MOYS øve, men også spille inn ny musikk. Jølsen-prosjektet inspirerte umiddelbart alle i bandet og det å endelig kunne jobbe i ro og fred i et eget studio var fantastisk. De fikk dessuten økonomisk støtte til prosjektet og arbeidet gikk som en drøm gjennom hele 2008.
 |
| MOYS i juni 2008. Foto: Gro Arneberg Thoresen. |
MOYS skjønte dessuten etter hvert at de denne gangen hadde et knippe helt fantastiske låter som produsent Willy Martinsen tilførte ytterligere en dimensjon med sin magi. Prosjektet vokste seg større og resulterte i platekontrakt med Carambole og ny distribusjonsavtale. De ble også knyttet opp mot den store Jølsen-markeringen som gikk av stabelen i hjembygda Enebakk i 2008. Singelen/musikkvideoen "Benløs" ble sluppet i oktober 2009 og CD'n "Måneskinn og tåke" ble sluppet i november 2009. Mottakelsen i pressen og blant platekjøperne overgikk alle forventninger. Og for første gang i MOYS sin karriere rullet det femmere på terningen.
"Måneskinn og tåke" (2009), utgitt av Carambole.
Kristine Sigrid Skau kom til på synth og ga bandet enda en dimensjon. MOYS bestemte seg for å turnere og fra november 2009 til mai 2010 gjorde de en mengde vellykkede konserter; blant annet på John Dee i Oslo, Studentsamfunnet i Ås, studentsamfunnet på Blindern, Hydranten på Hamar og på legendariske Elm Street i Oslo. Det som hadde startet som et hobbyband høsten 2006 var igjen blitt et band som markerte seg i det norske rockelandskapet. MOYS var tilbake og låt bedre enn noensinne.
 |
| Trommis Robert @ John Dee, november 2009. Foto: |
Moys live @ Chateau Neuf, april 2010. Foto: John Berge.
Da MOYS gikk av scenen etter turneavslutningen på et fullstappet Martins i Lillestrøm i mai 2010 var de alle enige om å starte arbeidet med ny plate umiddelbart. Dette skålte de for backstage i gledesrusen etter det som kanskje hadde vært deres beste konsert noensinne. Lite visste de om at dette faktisk skulle komme til å bli deres siste konsert til dags dato.
Moys live @ Martins, mai 2010. Foto: Hedvig Lien.
Det er aldri en bra ting når flere i et band mister piffen samtidig og gjennom sommeren 2010 føltes det litt som om lufta gikk ut av MOYS-ballongen igjen. Gitarist Øyvind sa rett ut at han ikke orket å gjøre flere konserter på en stund. Han hadde mye på privaten, han var lei og det var en ærlig sak. For trommis Robert var dette nedtur. Robert har alltid vært tydelig på at live-jobber har vært selve kjernen i det å spille i MOYS - og et band som ikke gjør konserter, er ikke egentlig et band. For vokalist Henning føltes det også feil å ikke fortsette med uforminsket fart fremover: Å ikke utnytte den interessen de hadde blitt møtt med ved utgivelsen av skiva og på konsertene gjennom vinteren føltes for ham helt absurd. Alle bandmedlemmer hadde imidlertid mange forpliktelser privat og dette betød at øvinger og studioarbeid ofte måtte lirkes inn i ledige stunder, og Henning med 25 mils kjørevei måtte tilpasse seg dette. Det gikk med et nødskrik en stund. Nyheten om at keyboardist Kristine ventet barn ble mottatt med glede, men også en smule bekymring. Hvor mye kunne hun bidra med i studio i månedene som kom? Både Øyvind og Henning sleit dessuten med å skrive ny musikk for MOYS. Det Henning skrev passet ikke inn i konseptet MOYS og han følte seg fanget tekstmessig. Fra Øyvind kom det lite nytt. Kanskje var det bare en følelse eller kanskje var det et resultat av manglende kommunikasjon i bandet, men tanken slo Henning allerede tidlig på høsten i 2010: Når det var så vanskelig å få det til å passe for alle - var det noen vits å lage en ny plate i det hele tatt?
Allikevel jobbet MOYS med ujevne mellomrom i øvingsstudio gjennom høsten og langsomt begynte noen få låter å ta form. I januar 2011 startet de endelig innspillingen av den planlagte oppfølgeren til "Måneskinn og tåke", men prosessen gikk tregt og låtmaterialet var ujevnt. Det hadde allerede gått 8 måneder siden de gikk av scenen på Martins og 14 måneder siden plateslippet. Henning presset stadig mer på for å få fortgang, mens andre holdt igjen. Situasjonen funka dårlig for alle. Gjennom vinteren hadde Henning dessuten skrevet mye ny musikk som ikke passet inn i MOYS og orket ikke at denne etterlengtede kreativiteten skulle begrenses av de andre. Så kom nye avlysninger og påfølgende forslag om utsettelser og pauser, og det var da det stoppet for Henning! Ikke fordi han var lei av de andre i bandet, men rett og slett fordi han ikke orket tanken på at det skulle gå flere år før de fikk en ny plate ut på markedet. Behovet for å styre sitt eget kreative tempo tok overhånd.
I mars 2011 la MOYS ned arbeidet med den nye platen på ubestemt tid og i september 1993 ble bandet offisielt oppløst.
Moys 2010. Foto: KatrineV.
I årene etter bruddet spilte vokalist Henning inn sin første soloplate "Trollspeil", som ble utgitt i mai 2016. På denne jobbet han med produsent og gitarist Vesa Pekkala, som tidligere hadde vært innom MOYS i 2005. Jørn spilte bass. "Trollspeil" gikk over all forventning og genererte tre singler og to musikkvideoer. Jørn og Robert spilte sammen i det kortlivede Metallica-hyllestbandet Accilatem i 2013, før Robert ble fast trommis i progbandet Krumpznylt i Oslo. Øyvind var lenge opptatt med å arrangere rockefestivalen IGNAROCK i hjembygda (Fra 2009 til 2018) og i 2015 startet han pønkebandet Sverre Smed sammen med sin bror Aksel og tidligere Moys-gitarist Petter på trommer. Jørn ble med på bass i 2022. Sverre Smed er fortsatt i full aktivitet og ga ut sin andre langspiller "Varmegang" i september 2025.
MOYS 4 - TIL VERDEN FORSVINNER
 |
| MOYS på Golsfjellet i juni 2018. Foto: Selfie. |
Fem år etter at Moys var blitt oppløst, på våren i 2018, fikk Henning ideen om å inviterte Øyvind, Robert og Jørn til grillfest på sin støl på Golsfjellet. Dette var i utgangspunktet kun tenkt som en sosial mimrekveld med grilling og øl, men Øyvind hadde med seg gitar og da de forlot Golsfjellet denne ekstremt varme junidagen i 2018, var det med et felles ønske og en felles plan om at MOYS skulle gjenoppstå. De var alle nå i 40-årene og enige om at dersom det skulle bli enda en runde med MOYS, måtte det skje nå.
På hver sin kant av landet, men med hvert sitt studio og ny teknologi på plass begynte Henning og Øyvind så smått å jobbe frem ny MOYS-musikk. I april 2019 møttes MOYS til øving for første gang på over 8 år, i Øyvinds studio Sunstorm, som nå var flyttet til Askim. Det ble en opptur for gutta å merke at samspillet fortsatt fungerte. Resten av året gikk med til å øve inn nye låter, samt å lage en dokumentarfilm som markerte tiårsjubileet for "Måneskinn og tåke". MOYS var nå på gang igjen, men alt fikk en bråstopp i mars 2020 da verden stengte ned i pandemi.
Under pandemien fortsatte Øyvind og Henning å skrive musikk, sammen og hver for seg, men først på våren i 2023 kom MOYS skikkelig i gang med øving og studioarbeid igjen. Høsten 2023 startet de endelig innspillingen av sitt femte album "Uår", som er planlagt utgitt i 2026.
 |
| Øyvind i Sunstorm under innspillingen av "Uår" i 2024. Foto: Privat. |
MOYS jobber nå med å fullføre albumet "Uvær" og planlegger også livejobber i 2026. Denne gangen er det Øyvind og Henning som produserer selv, mens ulike aktører vil mikse og mastre materialet.
De to singlene "Henda i været" og "Farlig" med tilhørende musikkvideoer ble sluppet henholdsvis i juli og oktober 2025. Responsen har vært overveldende og alt tyder på at rocken fortsatt lever.
 |
| MOYS i mars 2025. Foto: Wayne Stanley. |